hva nå?

det er to uker siden jeg forlot danmark. jeg savner århus og jeg savner vennene mine der. det var godt å komme hjem, men trist og. og merkelig. alt her er som før. jeg har vært så travel at jeg ikke har noe særlig tid til å reflektere over det. det er som om de fire siste månedene aldri har eksistert. fordi alle har hørt fra meg mens jeg har vært ute er det ikke så interessant å høre mere når jeg kom hjem. og når folk spør vet jeg aldri hvordan man oppsummerer fire måneder.
jeg savner århus:(

men mon ikke jeg skal tilbage snart? for det er dejlig å være norsk i danmark. og om lidt er kaffen klar.





min nye blogg heter sjokoladepiken:
http://sjokoladepikenibergen.blogspot.com/

when all is said and done...

jeg prøver å være i Eurovision-modus, men lykkes ikke helt. rommet mitt er fremdeles temmelig kaotisk, men det meste er pakket ned nå. det som gjenstår nå er de ubestemmelige tingene, som jeg ikke helt vet om skal forsøkes presses ned i kofferten, kastes eller gies bort. jeg prøver å innstille meg på at jeg skal hjem om fire dager, og lykkes delvis. bare delvis.

tiden har gått sakte og tiden har gått fort. jeg har vært her i 4 måneder, og det føles noen ganger som en evighet siden jeg kom hit og noen ganger som om det var igår. jeg har gjort og sett mye, men det har også gått så fort at jeg ikke rakk halvparten av det jeg gjerne ville.

av bachelorgraden min gjenstår nå kun 5 poeng, de skal skrives hjemme på "pikerommet". gleder meg til å bli ferdig, men samtidig så gruer jeg litt for alt det nye, ny skole og ny by og nye mennesker. lurer på hvorfor jeg hele tiden flytter når jeg egentlig hater å gjøre det. samtidig har jeg opplevd at det å bo forskjellige steder har gitt meg mye, og jeg har møtt mange personer som er viktige for meg. Ikke "mister right one" enda,men han kan gjerne vente, jeg har det ikke travelt.

nå er det tid for kveldsmat og Eurovision, heia Danmark!

iam leaving on a jetplane, I am sure that I will be back again

under en uke igjen her nede nå, og jeg er både klar og ikke klar for å reise hjem.
vil, vil ikke, vil, vil ikke. sukk.

trykkleifer

noen som har studert bildet mitt godt, så ser de at det er en skrivefeil der. det står faktisk "Det teologiske faktultet". nå har de nettopp fått det fikset, det var visst en journalist som hadde gjort dem oppmerksomme på det. men nå skal fakultetet troligen legges under humaniora, så det kunne kanskje spart seg de pengene.

de bildene får visst komme en annen dag, for billedopplastninga var ikke samarbeidsvillig idag.

det er blitt sent, det er blitt kveld, og Noddy er sliten det kjenner han selv, imorgen er nok en dag..

med den fengende barnetv-sangen går jeg snart til ro. klokka på bloggen stemmer aldri, den er 20:33 nå, jeg jeg skal spise kvelds, prate litt med mamma og gjøre klar noen ting til imorgen, før jeg kryper under dyna, men noe senere enn 10 blir det ikke. jeg skriver hjemmeeksamen, og når man itilegg ikke er helt iform, tappes kreftene fort. oppgava er kjempespennende, så jeg klager ikke. det blir to intense skrivedager onsdag og torsdag, etterfulgt av en litt nervøs morgen på fredag, hvor jeg kommer til å printe ut og levere oppgave minst en time før vi behøver, sånn i tilfelle printer ikke funker eller noe lignende skummelt noe.

gleder meg til å få en kopp te med Vibeke imorgen, og avlevere bursdagspresangen hennes, som jeg syns var ganske så kreativ (se bilder i neste blogginnlegg). ellers skal det produseres tekst imorgen, fra morgen til kveld. Hva jeg skriver om? jo det skal eg fortell dykk:
Der ønskes:
1)En kommenterende gjennomgang af Vølvens spådom st.21-26
2) På baggrund af teksten og under inddragelse af relevante dele af det øvrige pensum en redegørelse for og en diskussion af forholdet mellom aser og vaner i nordisk mytologi.

Jeg elsker dette semesteret:)

ord for natten

den beste måten å ro meg ned på, er med avslappende musikk, eller en lydbok. Helst en historie jeg kjenner fra før, for skal jeg konsentrere meg dypt så forsvinner jo litt av poenget. I kveld er sånn kveld hvor jeg lytter til lydbok og prøver å koble av. jeg er sliten og litt småstressa. stressdyret heter ikke bare eksamen, det heter flytting og sommerjobb og planlegging. det er vanskelig å konsentrere seg om en ting, når det er så mye annet som surrer rundt der oppe.

skriving er også på en måte terapi. jeg har diktet fortellinger lenge før jeg kunne bokstavene. Jeg tror de fremdeles sitter der inne ett sted, disse historiene jeg diktet som barn. de ble avløst av ungdomsnoveller om kjærlighetssorg, selvmord og spiseforstyrelser. på videregående ble de til kåserier og etterhvert til mere seriøse tekster.

jeg skriver ikke lenger. ikke på den måten jeg gjorde før. alt på universitetsnivå skal være så innmari gjeonnomtenkt og godt begrunnet. du skal ha en plan bak hver eneste setning. slik var det aldri på ungdomskolen. jeg visste ikke hvordan historien endte. på universitetet skal du ha en hypotese, en formening om oppgavens svar før du begynner på den. det er noen ganger uendelig slitsomt. men også inspirerende og viktig.

skal du skrive en hel bok, må du ha kunnskap om hvordan den ender. du må sette rollefigurer opp mot hverandre og mot seg selv, du må vite hvem de er og hva de står for. hva som driver dem.

jeg vil skrive en bok en gang. jeg vil skrive mange. men en av dem, minst en av dem, skal være fri fantasi. jeg håper at norsklæreren min fra ungdomskolen leser den og tenker: så bra at vi fortalte henne at hun var flink til å skrive. Så bra at vi ga henne selvtillit.

Det er sovetid og det er drømmetid. Nattehimmelen i Århus er mørk, herfra kan jeg ikke se om stjernene blinker. Jeg kryper under dyna og slukker lyset, ber en bønn og sender varme tanker til dem der hjemme. men først, dette behovet for å utrykke seg på papir. eller på skjermen iallefall. jeg hadde masse kladde og skrivebøker da jeg var yngre, nå går det mest i dataskrift. huskelister er fremdeles på papir, og delvis forelesningsnotatene mine. det eneste du ikke kan gjøre på pceen, er å tegne små, meningsløse tegninger ved siden av og rundt notatene. det et nok en vane jeg aldri legger fra meg, og jeg ser for meg jeg litt flau prøver å dekke over de små skribleriene rundt notatene mine når jeg er på veiledning for masteroppgava. smilefjes og blomster, rare mennesker som ikke er mennesker.

jeg håper jeg aldri slutter å skrive.