when all is said and done...

jeg prøver å være i Eurovision-modus, men lykkes ikke helt. rommet mitt er fremdeles temmelig kaotisk, men det meste er pakket ned nå. det som gjenstår nå er de ubestemmelige tingene, som jeg ikke helt vet om skal forsøkes presses ned i kofferten, kastes eller gies bort. jeg prøver å innstille meg på at jeg skal hjem om fire dager, og lykkes delvis. bare delvis.

tiden har gått sakte og tiden har gått fort. jeg har vært her i 4 måneder, og det føles noen ganger som en evighet siden jeg kom hit og noen ganger som om det var igår. jeg har gjort og sett mye, men det har også gått så fort at jeg ikke rakk halvparten av det jeg gjerne ville.

av bachelorgraden min gjenstår nå kun 5 poeng, de skal skrives hjemme på "pikerommet". gleder meg til å bli ferdig, men samtidig så gruer jeg litt for alt det nye, ny skole og ny by og nye mennesker. lurer på hvorfor jeg hele tiden flytter når jeg egentlig hater å gjøre det. samtidig har jeg opplevd at det å bo forskjellige steder har gitt meg mye, og jeg har møtt mange personer som er viktige for meg. Ikke "mister right one" enda,men han kan gjerne vente, jeg har det ikke travelt.

nå er det tid for kveldsmat og Eurovision, heia Danmark!