Norden i mitt hjerte

som 19åring reiste jeg til Danmark for å arbeide på ett av de særeste stedene en 19åring kunne finne på å reise til. særlig en sjenert 19åring. det fjernet alle fordommer folk i haugesund måtte ha om meg som mammas lille pike, det er iallefall helt sikkert. familien min fikk seg ett passe stort sjokk, de var klare for å sende meg på folkehøgskole. etter å tilbragt ni måneder med å lage mat sammen med to fantastisk søte damer, og prøve å kommunisere med menn som hadde det så dårlig med seg selv at mange av dem knappt nok enset at det var en omverden, var det påtide å reise hjem. det ville iallefall de fleste forestille seg. joda, jeg reise hjem, men etter 3 uker reiste jeg videre til Finland, til verdens yndigste lille øy, med 1200 innbyggere. det må vel faktisk sies å være ett større kultursjokk en København. å arbeide i ett annet land fristet til gjentagelse, og jeg tilbragte syv uker den påfølgende sommer med å vaske hotellrom i gøteborg. det er jo ikke noe vi nordmenn gjør, fordi det er langt dårligere betatlt enn i norge. det er svenskene som kommer til oss for å søke jobb, ikke omvendt.

jeg er glad for at jeg har tord å tenke litt annerledes. det har gitt meg noen gode opplevelser og noen viktige erfaringer. og jeg har lært en hel masse fantastiske mennesker å kjenne. og det har gitt meg ett helt spesielt forhold til Norden.

derfor er det vel heller ikke så overraskende at en viktig faktor for at jeg valgte den masteren jeg gjorde, er at den innkluderer kortere studieopphold i sverige, danmark og finland, for å besøke de andre skolene som er med i mastersamarbeidet, og lære av deres forelesere. genialt konsept spør du meg. jeg gleder meg allerede som en liten unge, til å reise til Helsinki:)