ikke hjemlengsel, men en erkjennelse av hvor jeg dypest sett hører til

Jeg aner ikke hva som skjer med meg,
men noe viktig har forandret seg.
I det siste har jeg følt at jeg
er et annet sted.
Jeg har sunget gamle sanger, og de har
minnet meg om det som var.
Om hvem jeg er og hvor jeg kom fra.
Fått meg til å se.

Har jeg noen gang fortalt deg
at i alt jeg gjorde, var du med?
Haugaland, jeg hører stemmen din,
og nå kommer jeg hjem.
Men hvis du synes jeg er fremmed,
er det ingen steder jeg kan dra.
For Haugalandet
er stedet hjertet mitt er fra.

Jeg har seilt i stormer uten å forlise.
Bevist for alle det vi må bevise.
Mistet venner det var rett å miste.
Men noen kom for å bli.
Jeg har lekt med kjærlighet - for så å stikke.
Stjålet drømmer, ja, jeg nekter ikke.
Jeg har kjørt meg hardt, hørt klokken tikke:
Livet flyr forbi.

Har jeg noen gang fortalt deg
at i alt jeg gjorde, var du med?
Haugaland, jeg hører stemmen din,
og nå kommer jeg hjem.
Men hvis du synes jeg er fremmed,
er det ingen steder jeg kan dra.
For Haugalandet
er stedet hjertet mitt er fra.

Jeg har våknet her for siste gangen;
i et ensomt rom med den tomme klangen
av ingenting. Den varme flammen
sluknet nå i stad.
Men jeg kjenner klart hvor veien går,
og jeg vet hva jeg gjør i morgen.
Når kinn er kysset, farvel er sagt,
vil jeg reise herifra.

Har jeg noen gang fortalt deg
at i alt jeg gjorde, var du med?
Haugaland, jeg hører stemmen din,
og nå kommer jeg hjem.
Men hvis du synes jeg er fremmed,
er det ingen steder jeg kan dra.
For Haugalandet
er stedet hjertet mitt er fra.
(Doug McLean, Hanne Krogh)