Jeg skal dit imorgen, og jeg gleder meg som en liten unge. Byen som fanget hjertet mitt for fire år siden. Byen med deilige parker å spaserere i, sjarmerende husfasader og koselige kafeer du kan tilbringe flere timer på uten å merke at tiden har gått. jeg kommer alltid tilbake, med et smil på leppene og en god følelse i magen. Det er så mange minner, samtidig er det alltid noe nytt å oppdage. Og hver gang jeg vender tilbake dit, lurer jeg på hvorfor det ikke er der jeg bor. jeg tilbragte fire fantastiske uker der i sommer, og igjen spørsmålet: hvorfor blir jeg ikke? nå som jeg vet at København er mere for meg enn bare "det året", året med de første prøvende skrittene ut i verden, med verdens merkeligste arbeidsplass, verdens beste romkamerater og en forunderlig blanding av ekstatisk glede, hjemlengsel og begravelse, tekrus på kjøkkenet, Christina som baker kaker, Agnes "Nine million bicycles in Bejing" på repeat, sykkelturer og turer i parken, Ritz Ratz, sjømannskirke, gospel, seminarer, konflikter, trygghet og vennskap for livet.
Nå som jeg vet København også betyr andre ting for meg, at byen vokser sammen med meg. kanskje til høsten, kanskje om ett par år. kanskje aldri. fordi jeg ikke helt våger.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar