Iam singing in the rain, just singing in the rain...

Den sangen minner meg om Marie på to måter: den var standard oppvarmingssang på teatergruppa vi gikk i, og vi var å så musikalen sammen høsten 2008, i Oslo.
Det er fint at sanger kan minne en om folk.spesielle personer. Når jeg tenker på Marie så tenker jeg på kråkeboller (en slags type kanelboller)fra Markedet, kortspill i Festiviteten mens vi venta på å skulle inn på scenen, rusleturer på kaia og over til Risøynå eller Bakarøynå, Musicaler, Harry Potter og noen av og til veldig merkelige samtaler og sms`er som ingen andre hadde funnet mening i. Da vi (nesten) gikk oss vil på Grunerløkka, og da vi lette etter moskeer på Grønland. Da vi så 4-5 teaterstykker på en dag, heldigvis med litt pause immellom. Tog ut til ingenmannsland for å besøke Marie på folkehøgskolen, Marie og Tiril hos meg i København.

Sangen passer idag fordi det striregner ute. jeg er veldig lykkelig over å slippe å gå ut igjen, jeg ble vått nok da jeg gikk hjem fra skolen, etter ett par timer på lesesalen. jeg måtte dit idag, for ellers hadde jeg aldri fått lest noe, fordi jeg aldri hadde stått opp. også er det en fin gåtur frem og tilbake, selv om hjemturen som sagt ble en våt opplevelse. Det beste i verden er å være våt og kald og så komme hjem og krype under dyna eller ullteppet. å ligge å lytte til regnet som slår mot bakken og mot vindusruta. å ha god samvittighet fordi man tross alt har vært ute:)